Møt deg selv

"Du kan aldri møte noen andre dypere enn du har møtt deg selv"

Dette er en setning jeg har støtt på flere ganger den siste tiden ( usikker på hvem kilden er).

Uansett har den bitt seg fast. Hva betyr det?

Måten jeg har valgt å forstå det på er at alle disse tingene vi ofte søker i fra folka rundt oss, er ting vi først må pleie i oss selv. Ting som forståelse, aksept, kjærlighet, respekt, annerkjennelse og så videre.

Jeg tror det er veldig mange som i utgangspunktet tror de har ett godt forhold til seg selv. Samtidig kan en kjenne på savnet etter disse nevnte tingene i hverdagen. Noe vi savner fra andre - og dette savnet både preger oss og måten vi møter verden på. Og du vet sannsynligvis, eller kan huske at du selv er et helt annet menneske når du føler deg forstått, respektert, elsket.

Så kanskje det ligger en mulighet her? I stedet for å søke disse tingene fra andre, kan vi starte med å gi det til oss selv.

Jeg vet det hele høres ut som en utslitt klisje. Men la oss dykke litt dypere.

Si at du møter noen du blir forelsket i. Plutselig er det ikke grenser for hva du gjør for den personen, du har tusen idéer på hva du vil gjøre og oppleve med de, du gleder deg over å kunne lage et godt måltid til de, eller være der for å støtte de når ting er vanskelig. Tenk på alle disse handlingene og aktivitetene som du lett kan observere.

Når du er alene - hvor mye gjør du slike ting for deg selv?

Hvor ofte oppsøker du aktiviteter på egen hånd, bare fordi du tror en del av deg ville satt pris på det?

Hvor ofte tar du deg tid til å lage et bedre måltid, kun for deg selv?

Eller setter av tid til å bare lytte til alle tankene som prøver å fortelle deg noe? Spørre deg selv spørsmål som:

Hvordan har dagen din vært?

Er det noe vi bør snakke om? Noe du bekymrer deg for?

Hva synes du er vanskelig?

Hvorfor tror du det er slik?

Finnes det andre måter du kan tenke på?

Hvilke løsninger har du å velge i mellom?

Eller:

Hva er du takknemlig for i dag?

Hvem setter du pris på?

Alle disse tingene leder inn mot å møte deg selv. Å stille opp for deg selv. Et engelsk begrep i denne sammenhengen er "self-parenting". Vi kan kalle det å være vår egen omsorgsperson.

Det handler om å stille opp for oss selv. Få oss over dørstokken når vi ikke vil på trening eller rydde rommet vårt. Lytte til hva vi synes er greit eller ikke i våre relasjoner - og si fra. Sørge for at vi har vår egen respekt før vi søker den hos andre.

Og hvordan skaffer vi oss denne respekten? Ved å stå ved våre egne ord. Om vi har planer om å stå opp tidlig, så gjør vi det. Om vi har tenkt å trene 3 ganger i uka, så gjør vi det. Når vi kjenner at noe føles feil, så sier vi i fra. Jo mer vi kan bygge stein for stein, å lære oss selv at vi klarer å følge våre egne intensjoner, jo sterkere blir vi.

Det handler også om å leve etter våre egne verdier. Det å vise oss selv, at selv når ingen vil vite om det så lever vi fortsatt etter våre egne verdier - gir oss ro.

Selvrespekten kan også finnes i å unnlate å falle inn for fristelser, være det litt for mange kebabmåltider, porno for å døyve ensomheten eller overdreven SoMe-bruk for å holde tankene på avstand.

Snu deg og møt deg selv i stedet. Gjør noe fint for deg selv, om det er kjedelige plikter som å rydde leiligheten eller vaske klær - eller om det er å finne en god bok eller et blankt lerret du kan male på.

Alle disse handlingene ovenfor seg selv er også en forpliktelse til seg selv. Og disse forpliktelsene bygger ro og trygghet. En visshet om hvem du er.

Handlingene er derfor veien bort fra å se søkende ut mot verden - og heller se lyttende inn til deg selv. Over tid vil dette lyttende selvet bli en base du kan møte verden fra. Men nå møter du verden som et skapende vesen, i stedet for et søkende et.

Og hva om du ikke møter deg selv på denne måten? Om du søker å være feilfri i dine og andres øyne. Distraherer deg selv med alt mulig stimuli og jag. Da blir fort skyggesiden din noe du trykker unna, en skam du bærer på. Og hvordan kan du da forvente at andre skal kunne omfavne hele deg om du ikke selv har gjort det? Hvordan skal du klare å ha tålmodighet, toleranse og omsorg for andre sine verste sider?

I møte med andre

Måten du møter deg selv vil speiles i hvordan du møter andre.

Kapasiteten din til å gi kjærlighet, respekt, forståelse betinger alt på evnen din til å gi disse tingene til deg selv.

For dersom du innerst inne ikke har dette selv, så søker du det hos andre.

Og måten vi søker det hos andre er ofte, over tid, ved å bli den personen vi tror den andre vil at vi skal være.

Problemet med dette er at du fort kan ende opp med to mennesker som forsøker å være den de tror partneren vil ha. Vi later som. Og ved å late som lukker vi døren til kjærlighet, respekt og forståelse.

På den andre siden kan du tenke deg at du har to mennesker som begge evner å møte seg selv med forståelse, kjærlighet og respekt. Da møter de plutselig hverandre som seg selv, og har mye større kapasitet til å omfavne ulikhetene og navigere eventuelle konflikter. Nettopp fordi de trenger ingenting av den andre, de har det allerede hos seg selv.

De er sammen, ikke fordi de trenger hverandre - men fordi de setter pris på den andres unike vesen.