Hva vil det si å kave?
- Steffen Walstad
- 22. jan. 2024
- 3 min lesing

Et kav, å kave, noe som er kav - er alle veier til det "det gode livet."
Livene våre og verden er i større endring enn noen gang. Teknologi, spesielt, har snudd opp ned på gamle tradisjoner og vi prøver hele veien å orientere oss rundt nye, alltid litt bakpå før det neste kommer. Internett har gitt oss tilgang på alt som finnes av kunnskap. Sosiale medier har knyttet oss til resten av verden, samtidig har vi aldri vært så ensomme. Verden har aldri vært tryggere, men katastrofene florerer i nyhetene. Aldri før har yngre generasjoner vært så pessimistiske på framtiden. Men hvorfor det? Når du kan bli hva du vil. Husk du er unik og verden er din lekekasse. Hvem som helst kan bli hva som helst - så lenge de vil det nok. Og ingen skal komme her og fortelle deg hva som er riktig og feil, godt og vondt, det er det ditt indre medfødte kompass som skal gjøre. Vi har, tilsynelatende, aldri hatt så mange muligheter - men samtidig sliter vi med å finne hva som er riktig for oss.
Så hvordan finner vi da retning og mening i livene våre? Det er et spørsmål vi søker å utforske gjennom filosofi, psykologi og andre fagdisipliner. Jeg håper du vil være med i denne samtalen om å leve et mer bevisst og meningsfylt liv.
𝘚𝘶𝘣𝘴𝘵𝘢𝘯𝘵𝘪𝘷, 𝐤𝐚𝐯: kaos, unødvendig styr, mas, slit.
Du våkner en dag, ser deg rundt og innser at du ikke vet hvorfor du har havnet her. Du føler deg fanget i et endeløst stress, et konstant støy, og du sliter med å nyte øyeblikket og kjenne på glede. Det er en følelse av å ha gått seg fast i et hull du ikke kommer deg opp fra, hvor hverdagens småting og det som gir andre mening - for deg kun blir til et unødvendig mas. Det er som om du sitter fast i noe du ikke skjønner hva er, og uansett hvor mye du leter og prøver, forblir opplevelsen, bildet og fargene de samme, tomme, uten mening, uten retning. Du er fanget i en historie, en historie du ikke kjenner igjen som din egen - i beste fall er du en statist ved sceneteppet.
𝑣𝑒𝑟𝑏, 𝐚̊ 𝐤𝐚𝐯𝐞: streve uten særlig hell, bale, slite.

En dag, tar du grep. Stemmen der inne sier at noe må gjøres. Du begynner å røre på deg, å streve, å kave. Du tester dine egne grenser. Du gir noe en sjanse. Du prøver, lykkes og feiler. Du utforsker og oppdager. Det er ikke lett. De fleste dagene føles som å svømme mot strømmen. Noen dager er tyngre enn andre. Men det er nettopp da, i de øyeblikkene når du strever mest, i møtet med det vanskelige, at du begynner å forstå hvem du virkelig er. Det som er vanskelig nettopp fordi det betyr noe. Det betyr noe fordi det er en hindring på veien du ønsker å gå. Men du gir ikke opp, du skjønner at det er her nede du blir kjent med deg selv. Her nede du vokser. Kjelleren er et fint sted å være. Det er her du finner din egen styrke, din egen vilje, og du begynner å forstå at du er mer enn bare en passiv tilskuer til ditt eget liv. Mening og lidenskap er ikke lenger noe du leter etter, noe du håper å finne, istedet innser du at det er noe du skaper gjennom din egen vilje og handling.
𝐴𝑑𝑣𝑒𝑟𝑏, 𝐊𝐚𝐯: Forsterkende; rent
Og gjennom all kavingen, gjennom alle kampene og slitet, litt om litt, begynner noe å endre seg. Du begynner å se deg selv i et nytt lys. Du begynner å innse at du er mer, mer enn hva du ser ut som, mer enn du trodde du var, mer enn hva du har oppnådd, mer enn dine feil og svakheter, mer enn dine styrker og suksesser. Du er et menneske i kontinuerlig vekst, et menneske som er i stand til å forandre seg selv og verden rundt seg. Og i den erkjennelsen, i det øyeblikket, når du endelig aksepterer deg selv for den du er, finner du håpet. Du finner essensen av deg selv, det som er ekte og rent. Og du forstår at all kavingen ikke har vært forgjeves. Tvert imot, det har ført deg til akkurat dette stedet, til akkurat dette øyeblikket. Du har møtt din egen unike livsfilosofi, og med åpne øyne og et åpent hjerte kan du møte verden med ro, styrke og kjærlighet.




Kommentarer